Postkort#17 - Crazy Horse og skadelig volum. Bra

Flaske i skapet, nå på bordet, tørr kork, to deler og forsøpling av edle dråper. Det er ingen grunn til å vente. Ingen grunn til å korke flaska, når korken har gitt seg, ingen grunn til å dele dråpene når ingen vil dele, ingen grunn til å dele når dråpene er gode. Når dråpene er gode hjemme. Hjemme alene og Iced Earth på spilleren (nå på Spotify, før CD, før MC og LP), gamle minner og gode dråper, Rage, Manowar, Metallica. Slash og Hammerfall. Stor stemning og fri flyt (lavt har aldri vært moro). Halv flaske, helt volum og ødelagt kork. Snart tom. Helt tom, Gary More, Elvis (!), Avantasia, Neil Young og Crazy Horse på skadelig volum. Dream Theatre. Bedre blir det ikke. Snart Iron Maiden eller Bruce Dickinson (hvis Spotify leverer) til en porsjon cognaq. Hverdagsglede og kjøkkenglass.
Fargen. Jeg er svak for fargen.
-
DSLR, naturlig stuebelysning og litt blitz. Litt lang lukkertid og akkurat passe blender. Halvfull flaske, snart tom. #Braastad
© All Rights Reserved

Postkort#16 - en kameleons øye

Tett på, flere lag, lag på lag, linjer. Detaljer, små skjell.
Forandring, farger som vandrer. Tekstur, symmetri.
Kraftig rosa i sirkler. Lyset som lager fargerike skygger.
Nå svart/hvitt.
Det kunne vært. Øyet til et vilt dyr. Midt i vinduskarmen.
Egentlig - egentlig er det en plante. En blomst.
Ranukel.
Sier de som forstår seg på slikt.
-
DSLR, macro, kunstig lys, lang lukker (5-10 sekunder) på stativ.
© All Rights Reserved

Postkort#15 - Små føtter

Bittesmå føtter - i en stor hånd.
-
DSLR, naturlig belysning, konvertert til svart/hvitt i PS.
© All Rights Reserved

Postkort#14 - bjørnebråk og banan som åte

Det blir meldt om bjørnespor. Ferske. Store spor (større jo mer jeg tenker på dem). Kan bli et fint bilde. Artig å ha, liksom.
Og det er strengt tatt ikke såååå moro å gå på ski. Hemmeligheten er å bygge motivasjon. Når snøen er like råtten som skiferdighetene er det motivasjon som gjelder. Mye motivasjon. Bjørnemotivasjon.
Hytte i skogen (ikke min). Finnskogen. Stort kamera, stort objektiv. Serieopptak og hurtig lukker. Manuelt innstilt for raske avtrekk. Stille som en snømus på jakt. Bjørnejakt over slettene. Mikkjel Fønhus, råtne skispor og gamle barnåler. Bakglatt og dobbeltak. Grus i rubben, blå extra i lommen. Påskeføre en uke etter. Isete spor og skare-tendenser i skyggen (jeg ignorerer bråket, og håper bjørnen gjør det samme). Store forventninger. Bjørn rundt hver sving og nye skuffelser. Men det er flere svinger. Alltid nye svinger. Norske naturfotografer. De gir seg ikke etter første sving. Jon Østeng Hov, Arne Nævra. Ikke andre heller. Kamuflasje. Telt og timer (det er strengt tatt ikke såååå moro. Sir David Attenborough ga opp. Dyrepark. Check!). Ned bakken, fiskebein opp og ut på myra. Bjørnemyra, helt sikkert. Fantastisk føre, medvind og motsol. Gamle spor i snøen. Skikkelig gamle. Ser ut som bjørn. Helt sikkert bjørn. Eller snømus... kanskje snømus. En uke i påskesola. Smeltet til bjørnespor. Det holder. Det er lykke. Det er bjørnespor på bjørnemyra, skare, overvann og grus. Og påskesol midt imot en uke etter i Mikkjel Fønhus fengslende natur på ski. Og det er ikke så verst. Slett ikke så aller verst. Store spor. Skispor og tynne trær på myra. Kan bli et fint bilde. Artig å ha.
Og viltkameraet voktet natta og fanget rådyr. Banan som åte. Check!
-
DSLR, rask lukker, følsom iso. Motvind og medsol. Jaktet bjørn. Fant trær.
© All Rights Reserved