Postkort#40 - fire papirark på nesa i regntungt gress

- Pappa.... kan vi bygge et fly?
- Ja, det kan vi. Hva tenkte du på?
- Kanskje med planker. Et lite.
Så vi gjorde det. Vi fant planker. Spiker. Skruer - og plast til vindu. Og vi laget et lite fly. Hammer, sag og elektrisk skrutrekker, saks og stiftemaskin. Etter 6-åringens design, som ble til underveis. Det begynte å regne. Regnjakke. Vi bygde videre. Med små vinger, seter til (og av) tre, tak, vindu og hale. Vi saget, spikret. Hammer mot spiker, hammer mot tommel og dårlig stemning. Vi tenkte mer og klipte plast til vindu. Glede.
Det ble en kompakt liten sak. Til vekten av (minst) to melkekartonger.
- Pappa, jeg vil at det skal fly. Kanskje med ballonger?
- Ja, det kan vi prøve.
(ballongblåsepause, etterpå; hyssing+tape til fly)
- Pappa, ballongene henger nedover. Jeg tror ikke det går så bra. Kanskje vi skal finne på noe annet?
- Det kan vi. Hva tror du?
- Vet ikke, jeg må tenke litt.
(tenkepause)
- Kanskje fallskjerm, pappa? Bare det blåser nok? Da flyr det kanskje.
- Ja, det kan vi prøve.
- Jeg håper det er vind nok.
(lagefallskjermavsøppelpose-pause)
- Hva tenker du, skal vi prøve fra andre etasje?
- Ja, pappa, det gjør vi!
(sko-og-utpåverandaen-i-andreetasje)
- En, to tre, slipp!
Frittfall og flynesa godt begravd i plenen. Stor fart, stor kraft.
- Oioioi *ler*, det datt fort, pappa!
*lermer*
- Det gikk kanskje ikke så bra, pappa? Skal vi prøve en gang til?
- Ja, det gjør vi!
Flyet opp (vi hadde jo lang snor på det så det ikke skulle fly helt avsted helt alene). Flyet opp igjen. Og ned igjen. Med samme resultat. To melkekartonger (minst) rett i bakken med fallskjermen til topps (eller noe slikt). Mer latter og ødelagt plen. Så prøvde vi med lillebrors lille duplo-ku. Den fløy heller ikke (til tross for tiltakende vind) men landet litt lettere under fallskjermen (og laget ikke det samme krateret i plenen, til mammas store glede).
- Det gikk ikke helt bra, det heller, pappa?
- Nei, men litt bedre. Skal vi prøve papirfly?
- Jaaaaaaaa, det gjør vi!
Med stadig økende vind, papirfly i forskjellige varianter og farger, den tidligere nevnte fallskjermen som flyheis, pappa på bakken og 6-åringen på verandaen i andre etasje kunne vi plutselig fly - høyt mot himmelen, nedover med vinden og oppover mot vinden, langs husveggen, i prydbuskene og ut på grusen, over hekken til naboen og i fanget til pappa. Opp igjen i flyheisen, mot himmelen, mot regntunge skyer og et glimt av sola. Fire papirark på nesa i regntungt gress, balsam for sjelen og himmelske gleder.
-
Håndholdt mobilkamera, 33mm, f/2.4, 1/6803 (!) sek., iso 50. Blits: Nei. Motlys: Ja.
© All Rights Reserved