[kc]: Et døgn i fjellet (nesten)

BESSEGGLØPET2014: Reiste fra Eidsvoll, sykkel-NM, regnvær, store og små cirka 19.20 fredag (det er ikke verst, når planen var cirka 18.45 (ferdig på jobb 18.10 og storesøster skulle hentes i bursdag 18.30).

Nesten ikke trafikk, full tank og fin flyt gjennom Feiring, Gjøvik, Dokka, Leira og Fagernes. Kald middag i bilen. Varm kaffe i koppen. Beito. Tåke opp Valdresflya/e (alt ettersom hva du foretrekker). Tett tåke, bobiler og campingvogner på rasteplassene, og lettere skydekke når det vipper over mot Knutshø og Besseggen.

Framme ved Bessheim 22.50 (ti minutter før resepsjonen stenger), men har hatt kontakt og vet jeg kan sette opp teltet hvor jeg vil (og bare bruke serviceanlegget). Blir været (for) dårlig ordner de rom til meg inne på kort varsel.

Setter opp teltet ved vannet. Sovner godt i fred og ro, og våkner av

vekkerklokka (les:mobilen) lørdag morgen. Opp 06.30, frokost i teltet, pakker ned, og pakker med det som skal være med over fjellet. Innom det hyggelige vertskapet på Bessheim - så vidt - før jeg kjører til Gjendesheim (sekretariatet) for å rekke båten 07.45 (med litt bedre tid, retur søndag - og ikke lørdag, ville jeg valgt aktiv-klassen med start seinere på dagen, fått en rolig morgen, en god frokost, og kanskje litt varmere/bedre vær over eggen.

Øvre Sjodalsvatnet, Blessomfjellet (1621 moh) i bakgrunnen.

Teltplass ved Bessheim fjellstue.

Finner sekretariatet inne på Gjendesheim. Påmeldingen min er ikke registrert/oppdatert (overrasker meg ikke siden jeg la den inn elektronisk fredag ettermiddag, listene er fra torsdag :) ). Jeg meldes på manuelt ("Skal du i trimklassen??!!..." - Jada, og takk for tilliten), drar kortet, får deltakerpose (i år med gratis drikkeflaske med reklame fra Lom og Skjåk Sparebank) og rusler mot båtkøen, som allerede er skrekkelig lang. Kommer ned til enden av køen, og hentes ut av båtmannskapet, som har VIP-inngang (!) til trimdeltakere av Besseggløpet. Først inn på båten, med 10-15 andre deltakere :). De fleste barnefamilier med startnummer på store sekker. Noen få ser ut som meg, med ambisjoner om å løpe litt.

Båten ved Memurubu. Den sto i 3-4 minutter for å slippe
av fotturister og løpere før den skulle videre. I aktivklassen
er det egen båt, som blir stående til starten har gått.

Vi var på plass ved Memurubu omtrent klokka 08.05, med en time til start. Jeg ordnet sekken, spiste litt og pakket ned det jeg ikke skulle ha med over fjellet, og satte det på kaia i deltakerposen, så båten kunne plukke det med seg på returen. Tok en halvtime i fred og ro inne på Memurubu, snakket med nervøse førstegangsdeltakere (jeg er jo veteran med ett løp i sekken allerede), spiste litt mer og ut 5-10 minutter før starten (oppvarming unødvendig). Delte startstreken med seks andre (!), barnefamiliene og andre hadde allerede tatt i vegen opp i steinura. En engelskspråklig deltaker (heretter bare referert til som "engelskmannen", selv om han muligens var tysk) så noe overrasket ut over oppmøtet. Han hadde lest om klassikeren over eggen og ventet seg et røslig startfelt :) Det store startfeltet (aktivklassen) starter 12.00.
Engelskmannen og jeg tok teten ut fra start, og fulgte hverandre oppover. Han var fornøyd med tempoet, og fornøyd med å ligge i rygg.
Vi passerte flere fotturister fra båten oppover skråningen, og var ganske raskt foran de fleste.

Vi passerte turistene på veg oppover.

Flere steder lå det godt med snø, her med
engelskmannen i front.

Gløtt av sol over mot Bjørnbøltjønne.

Finvær :) Bjørnbøltjønne (1475 moh) til venstre.

Bjørnbøltjønne til venstre, Gjende ned til høyre. Knutshø til
høyre (den må jeg over en gang).

Så, ved Bjørnbøltjønne, passerte vi to utsendte fra arrangøren: De med gule merkebånd og drikkestasjon. Trimklassen var tydeligvis ment å bruke mer tid. Vi passerte merkegjengen, med engelskmannen litt i tvil.
"Følg tråkket og røde T-er, så kommer vi greit over, har du nok vann?"
Det hadde han, så vi fortsatte. Han angret på at han ikke tok med seg kameraet. Mitt klikket jevnt (som vanlig). Vi skjønte vi var først i løypa da det ikke var tegn til spor i nysnøen ved neste snøpassering.
Engelskmannen var fornøyd da det gikk roligere utover fra Bjørnbøltjønne og i retning bandet.
"Godt, da er nok stigningen over", kvitret engelskmannen.
"Nei, det er nå det begynner".

Lav tåke i fjelltoppene, den lettet og vi fikk god sikt.

Engelskmannen forsiktig på tur nedover.

Utover løp engelskmannen som en kylling (oppover var han lett og fornøyd), så ned mot bandet lå jeg i front og fikk noen gode meter. Siste droppet ned mot bandet er det bratt og stedvis ubehagelig, før det går hardt til høyre over en snøskavl (fall her og du sklir rett uti Bessvatnet, sikkert kaldt).

Snøpassering på høyden før droppet ned mot Bessvatnet
og Bandet.

Steinura ned mot Bessvatnet (1373 moh). Det ser flatt ut på bildet,
men det er det ikke. Bandet og Besseggen er veien videre.

Over snøskavlen i fint driv, videre over Bandet og til foten av Besseggen (jeg så ikke lenger engelskmannen, men hørte ikke noe plask/rop, så jeg gikk ut fra at han hadde det bra/forholdsvis greit). Her møtte jeg arrangørlaget (to personer) som kom fra Gjendesheim med gule bånd og drikke. Stoppet og slo av en prat, og engelskmannen dukket opp igjen.
"The Yellow ribbon-guys?", litt mer fornøyd nå.
Opp eggen slo vi følge et stykke, før engelskmannens klatreegenskaper kom til sin rett, og han forsvant som ei fjellgeit i Alpene.

Engelskmannen på veg opp - i fint driv. Takk for følget!

På veg opp, Gjende, Besseggen og Bessvatnet.
Besshøe (2258 moh) i tåkeheimen.

Kom overraskende greit opp de bratteste partiene, men fikk det skikkelig i det slake motbakkepartiet videre til det høyeste punktet. Lite kraft i beina, selv om kroppen gjerne ville. Pulsklokka viste estimert tempo 20 minutter på kilometeren, 21 minutter på kilometeren før den bare ga opp å vise hastighet - og gikk over til klassikeren blankt display... En bit sjokolade, litt mer drikke og litt rolig gange for å komme på offensiven igjen. Lett jogg til varden på 1743 moh. Stoppet her, mer drikke, fylte fra stor flaske i sekken til de mindre i drikkebeltet, og dumpet resten av drikken (dødvekt). Nå eller aldri. Terrengløper eller turist.

Varden i det fjerne. Tungt opp, lite kraft i beina, og laaaangt
de siste hundre metrene til høyeste punkt 1743 moh.

(Små)steinlagt autostrada etter varden. Flatt og tidvis slakt
utover, mer krefter og god fart - igjen :)

Etter varden kom energien tilbake, med lettere sekk og flatere trasé gikk tempoet opp og kilometertidene ned. Moralen ble løftet da 4-tallet dukket opp i displayet (om enn bare for en liten stund). Fin flyt mellom store og små steiner på flotte stier. Et langt og fint parti går det veldig greit helt til nedstigningen begynner for alvor; da går tempoet ned igjen, og det blir avgjørende å sette beina riktig mellom små og store steiner; noen glatte, andre løse. Faller du i steinura her.... kan neste deltaker bare spa litt mer stein over... (jobb i morgen, ingen grunn til å risikere noe).
Fin etappe med grei flyt, men likevel en litt kjedelig transportetappe (over en del kilometer) etter den spennende turen opp fra Memurubu over Bandet og opp Besseggen.

Steinlagt autostrada.

Første glimt av målet; Gjendesheim langt der nede.

Nedstigningen har for alvor begynt, og kilometer-
tidene går opp igjen i noen partier, kraftig ned igjen
i andre skumle utforbakker.

Mot slutten av traseen: De mest sårbare delen av den T-merkede
stien Gjendesheim-Memurubu er beskyttet av gjerder, slik at
mengden turister i løpet av sesongen skal gjøre minst
mulig skade der vegetasjonen er mest sårbar.

Siste rest av snø, før målgang.

Fotturister på veg opp som heiagjeng når løperne kommer ned.

Flere steder på utsatte partier satt Røde Kors på vakt.
En grei påminnelse om å ta det med ro.

Siste innspurt i trappetrinnene ned mot Gjendesheim

Pressen (?) på plass.

Arrangøren med premie (!). Noen fordeler er det visst
å løpe i trimklassen :)

Kom veldig greit over eggen, med sterkere tid enn fryktet med tanke på årets treningsgrunnlag. Løp 6-8 minutter saktere enn for ett år siden. Samme tid til Bandet (1t. 10 min.), som tidsmessig går for å være halvveis. Kastet bort mer tid fra Bandet og inn i år. Det var bedre vær i år og tørrere trasé som bidro til en litt mer lettløpt løype. Mener fortsatt 2 timer er innen rekkevidde med det riktige treningsgrunnlaget :)

---

Været var overskyet, rundt 8-10 grader. Tørt i løypa, noe snø. Godt med lue enkelte partier, helt nødvendig med vindtett løpejakke (langermet supertrøye under). Lang, lett løpebukse, sokker med ull i ordinære terrengløpesko. Kaldt på hendene ved start, ble raskt varm og trengte ikke hanskene som lå i sekken.

Hadde over en liter drikke i sekken, som det (stort sett) ikke var behov for, klarte meg med tre/fire småflasker. Benyttet heller ikke noe av førstehjelpsutstyret (heldigvis), solbriller, buff og ulltrøye fikk også ligge i fred i sekken (sammen med lommebok og bilnøkler). Tok to biter av en sjokolade (trengte ikke å ta med to, dessuten var den ikke lett å spise underveis). Hadde også en liten pose nøtte/rosin-mix som ikke ble brukt. Telefon med musikk på (ett) øre, som alltid er en god energikilde. Litt tøffere pakking av sekk, så går vekten ned og humøret opp.

---

Fant igjen sekken nede ved kaia, pakket meg inn i bilen, og dro til Bessheim for dusj før avreise og veien hjem. Kjørte opp på Valdresflye/a for matstopp i kjempemessige omgivelser. Det er anlagt flere panorama-parkeringsplasser som stort sett hele tiden er fylt opp av bobilturister og andre turister. Jeg stoppet i en gruslomme rett ved et par steinbord, og fikk sitte helt i fred med mat og kaffe. Fikk besøk av fire rein, som strøk sakte forbi mens de beitet. Pakket meg sammen og kjørte - stoppet ved Bjørnen for bensin og i Nordre Land for en raskt titt på helleristningene.

Traff flere syklister i grupper og alene Gjøvik-Feiring-Minnesund, men kom greit fram og var til slutt hjemme omtrent klokka 17.

Godt å se igjen de hjemme, og godt med et "fridøgn" på tur i fjellheimen.

Takk for en fin tur - og takk for at jeg får lov!

Løp - Check!

Fjell - Check!

Telt (les:sove) - Check!

PS! Ny rekord i herreklassen i år (slettet rekorden til Reidar Andreassen fra 1963).